4 fun facts til kaffen: Her er historiene bak produktnavnene
Har du noen gang tenkt på hva som skjuler seg bak de mange navnene på småkakene og bakverkene du spiser? Vi har jaktet på svarene.
Mesteparten av baksten vi liker å nyte har lange tradisjoner – så lange at man ikke alltid tenker på hvorfor de heter det de gjør. Her er de kuriøse historiene bak navnene på noen av de populære bakverkene vi selger i butikk:
Det er mange myter om hvordan den suksessrike kaken har fått sitt navn. De fleste historier tar oss tilbake til Napoleons keisertid i Frankrike tidlig på 1800-tallet. Napoleon skal ha vært svak for søte gleder og i sin storhetstid skal han ha hatt et ønske om å få servert «kaken over alle kaker». En historie forteller at han skal ha satt sin sjefskokk Closeau på oppdraget, et oppdrag sjefskokken fullførte med stil. Mange sier også at oppskriften skal ha vært gjemt et sted i fengselet på Sankt Helena der Napoleon døde. I oppskriften var det nemlig en hemmelig ingrediens som skulle gjøre denne kaken til den aller beste. Om myten er sann, var det kanskje romkremen det var snakk om?! Napoleonskake er uansett en fryd for ganen og egner seg godt til kaffen.
«Wienerbrød» på dansk, «Danish» på engelsk og «Kopenhagen-geback» på tysk. Hvor kommer det fra, egentlig? Historien sier at danske bakerlærlinger gikk ut i streik på slutten av 1800-tallet fordi de måtte jobbe sju dager i uka og kun fikk kost og losji som lønn. Bakermesterne hentet da arbeidskraft fra – nettopp – Wien for å holde bakerihjulene i gang. I bagasjen hadde de med seg en oppskrift på bakst danskene ikke kunne få nok av. Og i dag er wienerbrødet noe av det våre naboer er aller mest kjent for.
Her finnes det mange versjoner av historien, men i den mest kjente skal vi tilbake til Østerrike igjen - selv om det er franskmennene som vel er aller mest kjent for denne: Forgjengeren het nemlig «Kipferl» og ble servert allerede på 1300-tallet. Dagens croissant-versjon så dagens lys først 500 år senere, da den østerrikske offiseren August Zang startet et lite bakeri i Paris. Hans versjon av Kipferl hadde formen til en halvmåne – på engelsk «crescent» og på fransk «croissant».
Akkurat denne deilige desserten er det mange som vil ta æren for. Enkelte mener at Napoleon selv fikk servert desserten i Sveits av en baker som ikke ville sløse med eggehvitene, og at han likte det så godt at han ga desserten navn etter byen han først spise den i: Meirinke. Hjemme i Frankrike synes de «meirinke» var vanskelig å uttale og endret det dermed til «meringue». Marengs er en fornorsket versjon av ordet. Vi vet ikke hva som er fasit, men vi vet én ting: Det er veldig godt!
